SOLAS: Et svar på en maritim tragedie
Titanic-tragedien førte til opprettelsen av den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS) i 1914. Konvensjonen var en viktig reaksjon på katastrofen og hadde som mål å ivareta sikkerheten i nødsituasjoner til sjøs. Konvensjonen innførte strenge sikkerhetstiltak for konstruksjon, utstyr og drift av skip. Den understreket også viktigheten av regelmessige inspeksjoner av skip for å opprettholde og forbedre sikkerhetsstandardene.
Titan: Det tragiske tapet
Mer enn hundre år senere, den 18. juni 2023, imploderte ubåten "Titan", som ble drevet av OceanGate Expeditions, på tragisk vis under et dykk til vraket av Titanic. Denne katastrofen var et ekko av Titanic-katastrofen og satte i gang samtaler om sikkerhetsforskrifter og håndtering av moderne teknologi.
Forskrifter for ubåter: Under SOLAS
Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS) omhandler hovedsakelig sikkerheten til handelsskip. Konvensjonen tar ikke spesifikt for seg ubåter, spesielt ikke militære ubåter, ettersom disse ligger utenfor (eller snarere under) konvensjonens virkeområde og generelt er underlagt andre regler og forskrifter fastsatt av de enkelte lands militære eller marine myndigheter.
Sivile ubåter, for eksempel ubåter som brukes til forskning eller turisme, reguleres vanligvis av regler og forskrifter som er fastsatt av det enkelte land, og faller kanskje ikke direkte inn under SOLAS-konvensjonen. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), som overvåker SOLAS-konvensjonen, har imidlertid utarbeidet en sikkerhetskode for undervannsfarkoster (resolusjon A.831(19)), som inneholder spesifikke sikkerhetsstandarder for undervannsfarkoster som skal operere fra skip.
Hvis en undervannsbåt opererer sammen med et skip (f.eks. et støttefartøy) - som "Polar Prince" - vil de relevante SOLAS-kravene gjelde for skipet, og potensielt for sikkerhetsarrangementer og -prosedyrer knyttet til ubåtens drift.
Titans innovative design: En skjult risiko?
Titan hadde et unikt design med en romsligere sylinderformet kabin laget av karbonfiber, i motsetning til de kuleformede kabinene laget av titan som brukes i de fleste undervannsfarkoster. Selv om denne konstruksjonen var nyskapende, utsatte den Titan for store trykkbelastninger og påkjenninger, noe som førte til at den havarerte.
Etter rundt to dusin dykk ble Titan gjentatte ganger utsatt for store påkjenninger under vann. Karbonfiberkonstruksjonen, som opprinnelig ble hyllet for sin effektivitet og robusthet, ser ut til å ha vært ute av stand til å motstå det ubarmhjertige trykket i dyphavet.
Dette reiser kritiske spørsmål om de minimale sikkerhetsstandardene som gjelder. Overraskende nok var Titan angivelig ikke sertifisert, i hvert fall ikke av tradisjonelle inspeksjonsorganer som American Bureau of Shipping (ABS), DNV/GL eller Lloyd's Register. I 2019 uttalte OceanGates administrerende direktør Stockton Rush, som på tragisk vis mistet livet i katastrofen, at selskapet ikke ville tillate at fartøyet ble kontrollert av slike eksterne instanser. Han mente at en slik ekstern inspeksjon ville kvele innovasjonen.
Navigere i internasjonalt farvann
Hvorfor skulle et selskap med en slik tilnærming drive et slikt fartøy? Rett og slett fordi det var mulig. Ifølge Salvatore Mercogliano, førsteamanuensis i maritim historie ved Campbell University i North Carolina, er regelverket for undervannsfartøyer som Titan betydelig mindre strengt, særlig når de opererer i internasjonalt farvann.
Mercogliano forklarte at Titan, som ble sjøsatt fra et kanadisk skip i Nord-Atlanteren i nærheten av vraket av Titanic, ikke trengte å følge de reglene som vanligvis gjelder for andre fartøyer. Det trengte ikke å registrere seg hos noen bestemt nasjon, føre et lands flagg eller følge vanlige maritime regler.
Han sammenligner situasjonen med å slepe en båt på en tilhenger: "Politiet kontrollerer at tilhengeren oppfyller kravene for å kjøre på veien, men de foretar ingen kontroll av båten."
Mercogliano bemerket også at Titan ikke var bundet av Passenger Vessel Safety Act fra 1993, en lov som regulerer undervannsfartøyer som frakter passasjerer, og som krever registrering hos kystvakten. Loven gjelder ikke for Titan fordi det verken opererer i amerikansk farvann eller fører amerikansk flagg.
Overdreven selvtillit: En snarvei til katastrofe
Denne avgjørelsen, som minner om den overdrevne selvtilliten som skaperne av Titanic viste ved å hevde at skipet var "synkefritt", understreker hvor viktig det er med ekstern validering og granskning.
På samme måte som Titanic-katastrofen i 1912 førte til opprettelsen av SOLAS-konvensjonen, kan Titan-tragedien i 2023 bli en katalysator for ytterligere endringer i regelverket for sjøsikkerhet. Den pågående etterforskningen i regi av Transportation Safety Board of Canada gir håp om en grundig forståelse av omstendighetene som førte til denne katastrofen, og om at man kan trekke lærdom for å forhindre lignende hendelser i fremtiden.
Mens vi nå sliter med ettervirkningene av Titan-tragedien, gir lærdommen fra Titanic-katastrofen gjenklang, og understreker det essensielle behovet for strenge sikkerhetstiltak, ekstern validering og konstant årvåkenhet når vi utforsker havets uforutsigbare dyp.
Titan-katastrofen er, i likhet med Titanic, en sterk påminnelse om hvor viktig det er med sikkerhetsstandarder og respekt for havets krefter. Kanskje er det på tide med en "Titanic 2.0" i regelverket for sjøsikkerhet - et fornyet fokus på strenge standarder, ekstern granskning og en forpliktelse til å lære av tidligere feil.
NB 
EN 
DE 
NL 
DA 
SV 
FR 
PL 
IT 
ES 
LV