IMOs SAR-konvensjon: Kartlegging av verdens søk- og redningsregioner

Det finnes et ordtak i maritime kretser: "Havet diskriminerer ikke". Det er en setning som underbygger nødvendigheten og viktigheten av et robust søk- og redningssystem (SAR). Når det gjelder SAR, er det én konvensjon som står i høysetet - Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens SAR-konvensjon. Vi i SAR-Consulting gjør mer enn bare å sette oss inn i denne konvensjonen; vi er profesjonelle i å etterleve konvensjonens prinsipper og gi ekspertrådgivning i søk- og redningsspørsmål. I dag dykker vi dypt inn i denne konvensjonen og belyser hvordan den fungerer, hvilken betydning den har og hvorfor den er viktig for deg som jobber til sjøs.

Stiftelsen: Hva er IMOs SAR-konvensjon?

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), FNs særorganisasjon med ansvar for sjøfartssikkerhet og forebygging av forurensning fra skip, innførte SAR-konvensjonen i 1979. Denne konvensjonen inneholder en internasjonal plan for SAR, og gir et rammeverk for gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner over hele verden.

Konvensjonens kjerne er enkel: "Enhver person som er i havsnød, skal få hjelp, uansett hvilken nasjonalitet eller status vedkommende har eller under hvilke omstendigheter vedkommende befinner seg." Et kraftfullt budskap som understreker brorskapet i den maritime verden.

Kjernen i IMOs SAR-konvensjon er prinsippet om internasjonalt samarbeid. Kyststatene er tildelt ansvaret for å etablere og drive Maritime Rescue Coordination Centers (MRCCs) innenfor sine utpekte søk- og redningsregioner (SRR). Disse sentrene fungerer som knutepunkter for koordinering og ledelse av redningsoperasjoner og sikrer sømløs kommunikasjon og samarbeid mellom landene.

Pilarene i IMOs SAR-konvensjon:

SAR-konvensjonen bygger på tre viktige pilarer:

Global SAR-plan: Denne pilaren innebærer en inndeling av verdenshavene i 13 søk- og redningsområder, der de ulike landene er ansvarlige for å sikre tilstrekkelige SAR-tjenester i sine respektive områder.
Samarbeid og støtte: Konvensjonen legger vekt på samarbeid, og krever at land som grenser til et SAR-område koordinerer sin innsats, deler fasiliteter og støtter hverandre under operasjoner.
Kontinuerlig forbedring: Konvensjonen krever regelmessige gjennomganger og oppdateringer av SAR-tjenester, -planer og -prosedyrer for å sikre at de er oppdaterte og effektive.Den maritime næringen er et intrikat nettverk som knytter land sammen, letter handel og sikrer smidig transport av varer og mennesker over havene. Havets enorme utstrekning fører imidlertid med seg iboende risikoer og utfordringer, noe som gjør søk- og redningsoperasjoner til en uunnværlig del av sjøsikkerheten.

Alle mann på dekk:

Den SAR-konvensjonen erkjenner at ingen enkelt nasjon kan håndtere alle søk- og redningsoperasjoner alene. Derfor oppfordres landene til å inngå avtaler og ordninger som gjør det mulig for dem å slå sammen ressurser, dele ekspertise og yte gjensidig assistanse. Denne samarbeidstilnærmingen gjør det mulig å reagere raskt og effektivt på nødsituasjoner og maksimerer sjansene for vellykkede redningsaksjoner.

SAR-konvensjonen er en usynlig hånd som veileder oss og minner oss om vårt ansvar og vår forpliktelse til å bevare liv til sjøs, fra den strategiske plasseringen av SAR-anlegg over hele verdenshavene til det internasjonale samarbeidet i nødsituasjoner.

Definerte søk- og redningsregioner:

For å optimalisere den operative effektiviteten etablerer kyststater spesifikke søk- og redningsregioner basert på geografiske faktorer og maritime trafikkmønstre. Disse regionene sikrer at hvert havområde dekkes av en utpekt MRCC som er ansvarlig for å koordinere redningsinnsatsen innenfor sin jurisdiksjon. Denne systematiske inndelingen gir bedre ressursallokering og koordinering av søk- og redningsressurser.

Styrken til redningssentralene:

Redningskoordineringssentraler (Rescue Coordination Centers, RCC) fungerer som nervesentraler for søk- og redningsoperasjoner. Disse sentralene opererer innenfor de såkalte "Search and Rescue Regions" (SRR) som er utpekt av International Maritime Organization (IMO) og International Civil Aviation Organization (ICAO).

Noen hovedredningssentraler fungerer som Joint Rescue Coordination Center (JRCC), med personell fra flere militære og sivile tjenester for å tilby et bredt spekter av ekspertise. Spesialiserte Maritime Rescue Sub-Centers (MRSCs) fokuserer utelukkende på maritime nødsituasjoner, noe som letter arbeidsmengden innenfor et spesifikt område av SRR.

Disse RCC-ene og MRSC-ene sørger for at nødanrop fra alle verdenshjørner får en koordinert og rask respons. RCC-ene legger ikke bare til rette for lokale SAR-operasjoner, men sørger også for smidig internasjonal koordinering mellom nærliggende Maritime Rescue Coordination Centers (MRCC) når hendelser krysser landegrensene.

Konklusjon:

IMOs SAR-konvensjon er et bevis på den internasjonale innsatsen for å ivareta sikkerheten og velferden til de som befinner seg til sjøs. Ved å etablere standardiserte prosedyrer, oppmuntre til samarbeid og fremme informasjonsutveksling har konvensjonen skapt et robust rammeverk for effektive søk- og redningsoperasjoner over hele verden. IMOs SAR-konvensjon, som legger vekt på å redde liv og gi rask assistanse, er et uunnværlig verktøy for alle som arbeider til sjøs for å sikre trygge reiser på verdenshavene.

Vi i SAR-Consulting er stolte av å være en del av dette globale SAR-fellesskapet, som har forpliktet seg til å redde liv til sjøs og kontinuerlig forbedre vår SAR-kompetanse. Vi inviterer deg til å bli med oss på denne reisen, til å utforske, lære og vokse sammen med oss. Enten du jobber med søk og redning og er på utkikk etter ekspertråd, er fra et rederi eller fra offshoreindustrien og er interessert i å lære mer om SAR-operasjoner, er vi her for deg. Sammen kan vi gjøre den maritime verden til et tryggere sted for alle.

Om forfatteren

Juliana Schmidt-Theurer

Juliana Schmidt-Theurer er en erfaren sjøredningsekspert med praktisk erfaring til sjøs etter å ha jobbet for Hapag-Lloyd Cruises. Etter å ha gått over til en landbasert rolle har hun vært en sentral del av Maritime Rescue Coordination Center (MRCC) i Bremen siden 2017. I tillegg har hun bidratt med sin ekspertise som trener ved Sea Rescue Academy's Simulator Center, der hun har utviklet viktige treningsprogrammer og dermed forbedret DGzRS-flåtens kapasitet.